Kjøttmeis - vår første fuglevenn

Alle som havner på denne siden kjenner nok kjøttmeisen. Det er for de aller fleste den første fuglearten en blir kjent med, det gjelder både utseende og fuglesang. Og spesielt sangen må fremheves, som oftest en to eller trestavet tydelig plystret "ti-daa, ti-daa" eller "di-di-daa, di-di-daa". Og kjøttmeisen synger fra dagene lysner i februar, gjennom hele våren, gjerne helt frem til St Hans. Dette skyldes at den kan ha to kull, noe som medfører en lang hekkesesong. Kjøttmeis har også en rekke andre lyder, slik som et klart "fink" og skurrende/fresende lyder om den er missfornøyd.

Kjøttmeis (og blåmeis), Sande i Vestfold, 2015

Utseendet er ganske enkelt gult, svart under; svart og hvitt hode, i tillegg til en overraskende grønn rygg. Det er en fugl som i stor grad bor i bebyggelse, den er på alle foringsplasser, og lager seg gjerne reir i fuglekasser eller andre egnede steder nær mennesker. Men kjøttmeisen er også vanlig også i skog og mark over hele landet, helt opp til snaufjellet. Alle har sett kjøttmeis!

Kjøttmeis, hann, på fuglebrettet, Fall, 2004.

Du kan se tydelig forskjell på en hann og hunn kjøttmeis. Aller enklest er det å se på den svarte stripen nedover brystet. Denne er bred og kraftig på hannfuglene, men smal og nesten brutt på hunnfuglene.

Som nevnt hekker kjøttmeisen gjerne i fuglekasser. Det betyr at den fra naturens side gjerne utnytter hakkespetthull, men i enda større grad vil den selv kunne hakke/grave ut sitt eget hull i halvråtne trær og stubber. Og den finner gjerne passende hull på bygninger og andre menneskeskapte konstruksjoner. Generelt er slike hekkeplasser mangelvare, og konkurransen er stor med arter som blåmeis og andre meisearter, svarthvitt fluesnapper, pilfink og andre. Derfor markeres terretorie tydelig, og over lang tid , om kjøttmeisen har funnet seg en god hekkeplass.

Kjøttmeisen er ingen typisk trekkfugl, men streifer gjerne rundt litt etter mat utover vinteren. Så på en fast foringsplass kan det bli mange fugler, før rivalisering og ønske om å stifte hjem skiller flokkene igjen i leting etter et egnet hekkested.

Kjøttmeis har selvfølgelig vært en kjent og kjær fugl gjennom alle tider, over hele landet. Dette betyr at den har en rekke lokale navn, flere av dem vanlige i dagligtale i tidligere tider. Her er lokale navn på kjøttmeis jeg har funnet i egen litteratur: kjøtterik, kjøtteirik, kjøttmeise, talgokse, talgtite, tertit. Kjenner du til andre navn?

Her er navneoversikten:

NAVN:
Norsk:        Kjøttmeis (kjøtterik, kjøtteirik, kjøttmeise, talgokse, talgtite, tertit)
Latin:         Parus major
Engelsk:     Great tit
Svensk:      Talgoxe
Dansk:        Musvit
Spansk:      Carbonero Común
Tysk:          Kohlmeise
Fransk:       Mésange charbonnière
Samisk:      


For mer informasjon om kjøttmeisen, hvor du kan være sikker på å treffe den, og ikke minst se hundrevis av bilder, gå til NOF/birdlife.no sine sider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=10596

Kjøttmeis, på meisebolle, Fall, 2004.

Bygge fuglekasser

Det å bygge fuglekasser er en sikker måte å få nærkontakt med våre fuglevenner på! I tillegg hjelper vi faktisk fuglene med å finne seg trygge bosteder, om vi gjør dette riktig!

Svarthvit Fluesnapper, en typisk art i fuglekasse. Kommer sent, og mangler plass!

For de aller fleste vil hovemotivasjonen for å bygge fuglekasser være å få oppleve nærheten til en fuglefamilie gjennom våren og forsommeren. Men det finnes mer avanserte tilnærmelser til det å bygge fuglekasser, eller kanskje mer presist: bygge hensiktmessige konstruksjoner for å hjelpe fuglene med et sted å bo! Så oppsummert kan en dele denne aktiviteten opp i følgende angrepsvinkler:

• Bygge fuglekasser for hage, husvegg, hyttetun, og være sikker på å få gjester
• Bygge kasser og plattformer for andre vanlige arter, men gjerne spesielle konstruksjoner
• Bygge store fuglekasser for andefugler, ugler og andre skogsarter
• Bygge spesialkonstruksjoner for sjeldne fugler, restaurering av reir, gjelder spesielt sjeldne rovfugl

Spettmeis, tilpasser helst
rugehullet sitt med leire,
Fall, 2004

I denne artikkelen finner du ikke tegningene og mål (se linker nedenfor), men litt tips om hvordan du bør begynne og kan engasjere deg. For alle gjelder det å starte på "hjemmebane", rundt huset, hytta eller i skogsholtene i nærheten (snakk gjerne med grunneier om det er privat eid). Og for de aller fleste er arter som blåmeis, kjøttmeis, svarthvit fluesnapper og stær de letteste å bygge fuglekasser til.

Neste nivå er å lage spesialkonstruksjoner for å få andre arter til å hegge i nærområdene. Det kan lages konstruksjoner for linerle, svaler, gråfluesnapper, tårnseiler, vendehals og andre litt "spennende arter" som er vanlige mange steder.

En rekke arter i skogen benytter gjerne fuglekasser. Dette skyldes at de til vanlig benytter gamle hakkespetthull, men dette er på mange måter mangelvare og begrensende for mange. Så om du har mulighet til å henge opp fuglekasser av ulik størrelse i litt ordentlige skogsområder, så er det mange arter som kan benytte disse (i tillegg til de som er rundt huset): svartmeis, spettmeis, rødstjert, skogdue, perleugle, kattugle, kvinand, laksand mfl. Og spesialkasser kan lages for trekryper, fossekall og tårnfalk feks.

Ønsker du å engasjere deg i for eksempel rovfugl arbeid, krever dette at du engasjerer deg sammen med din lokale NOF/Birdlife avdeling, da slikt arbeid ofte krever tillatelser og ikke minst mye kunnskap for ikke å gjøre mer skade enn nytte!

For å finne alle ideene utførlig beskrevet, med riktige mål, sikre løsninger, og ikke minst hvordan kassene/konstruksjonene skal plasseres for at dette blir bra for deg og fuglene, vil jeg anbefale å kjøpe følgende bok hos Natur og Fritid: Fuglebrett og kasser du snekrer selv

Men om du vil ha de tekniske detaljene for vanlige fuglekasser, og en del andre artige tips spesielt tilrettelagt for familier, barnehage og skole, kan du laste ned et flott aktivitetshefte skrevet av Terje Bøhler fra NOF Asker og Bærum sine sider helt gratis: http://nofoa.no/~lag-ab/idehefte.html

NB! Fuglekassene bør være på plass i mars/april, selv om noen prosjekter kan vente til litt ut i mai!

Vendehals, en litt mer spesiell gjest å få på besøk!

Vietnam tur 2011 - oppsummering

Vietnam turen vår på tre uker februar/mars 2011 gjrode så stort inntrykk at den får en egen oppsummering her. Turen dekket kun utvalgte steder (byer og nasjonalparker) i sør (se turprogrammet her: http://fugletur.blogspot.com/2011/02/fugletur-blog-drar-pa-fugletur-til.html ) , så innholdet forsøker kun å gjenspeile vår fantastiske opplevelsesferie i dette landet. Og kanskje være til noe inspirasjon for andre som planlegger å reise til dette området.

Nasjonalparkene med fugleturer var som ventet, komplisert fugling i i hovedsak regnskog, men også våtmarker og furuskog 2000 mho. Tidkrevende og spennende, med en fugleguide som kunne sine saker og ville helst få frem de sjeldneste (og aller helst endemiske) artene. Jeg kommer nok til å skrive mer om dette, nå nøyer jeg meg med et par bilder:


Terneisfugl, Tram Chim NP, Cochinchina, Vietnam 2011

Badelivet ble ikke slik vi hadde trodd. Nha Trang har en fullstendig ødelagt strand, bygd ut til de grader at det bare er en skråning på ti meter fra støttemurene til sjøkanten. Den stranden blir vasket på havet! Ellers har Nha Trang gamle bydeler og områder som ønsker å bli til "Thailand" - ikke spesielt spennende aspirasjon. Nha Trang har også godt med øyer utenfor for båtturer og dykking. Men om du kommer med fly hit skjønner du hvordan det har vært! Fra flyplassen og femten kilometer nordover ligger strendene (fortsatt) nesten uberørt med store sanddyner bakover som skaper ekte følelse for en "bærekraftig" strand.

Ellers må badestranden utenfor Hoi An nevnes, denne er i stor grad ørørt, og selv hotellene ligger kraftig tilbaketrukket, annenhver med småbrukere og havfiskere med tradisjonelle "baljer". I praksis tretti kilometer der du lett får noen kilometer for deg selv!


Cua Dai beach, med "fiskebaljer" til venstre, og bølger en ikke bør bade i,
 5 km øst for Hoi An, C Annam, Vietnam, 2011

Men de sterkeste inntrykkene fra Vietnam ble kulturelle! To dager i Mekongdeltaet, der vannveiene fortsatt er livsnerven, og tradisjonelt landbruk og fiske er leveveien var kanskje høydepunktet. Men markedene i de store byene, trafikken i Saigon (HCMC) og den fantastiske småbyen Hoi An lenger nord i Annam var opplevelser som preger en resten av livet. Politisk er dette et av "de siste kommuniststatene", men i praksis er det ikke en person som ikke driver egen virksomhet! Hele samfunnet syder av høy virksomhet, handel og transport og et spenn i priser og ytelser det ikke går an å tenke seg: Middag med øl for to får du enkelt for 100 kroner, men en leilighet på 85 kvm i District One i Saigon (HCMC) er nylig solgt for USD 18.000.000,- !!

Hoi An gamle sentrum står på verdensarvlisten, vel fortjent slik jeg bedømmerdet. Og om du skulle være interessert i å sakffe deg skreddersydde klær - så er dette stedet! Hundrevis av butikker for skreddersøm av alt fra undertøy/BH til flotte gallaklær for såvel kvinner som menn. Men også her varierer prisene sterkt! Et land fullt av ærlige mennesker, men i en handel er det lov å prøve seg, så de lurer deg gjerne litt på prisen (på alt mulig!!).



Mekong deltaet, eneboliger, kafeteria og transportmidlene.
På baksiden gikk det noen steder kjørevei, Vietnam 2011

Det er bare å reise om det passer. Trenger du hjelp til et turopplegg med fugling og nasjonalparkbesøk er det bare å si i fra!!

Flere bilder fra turen finner du her:

Mekong Delta:
http://fugletur.blogspot.se/p/asia-vietnam-mekong.html

Cat Tien National Park:
http://fugletur.blogspot.se/p/asia-vietnam-cat-tien-national-park.html

Tram Chim National Park:
http://fugletur.blogspot.se/p/nasjonalpark-tram-chim-national-park.html

Duskhegre, Tram Chim National Park, Cochinchina, Vietnam 2011